Naturlig hudpleie
kaeline tilbyr naturlig hudpleie bygget på kunnskap som er brukt i århundreder av bevisste marokkanske kvinner. Kunnskap, ansvarstagende og bevissthet er viktige stikkord for kaeline, som kjennetegnes av høykvalitative produkter i eksklusiv utførelse. Arganoljen har det høyeste innholdet av naturlig Vitamin E som gjenfukter huden, bekjemper hudplager og gir huden smidighet og glans. Arganoljen påskynder mikrosirkulasjonen som bremser hudens naturlige aldring, samtidig som hudens forsvar stimuleres mot ytre belastninger som forurensinger, sol, varme, kulde og stråling.
Argatherapy®, en utvikling av kaeline
Argatherapy® er en utvikling av Arganoljens unike egenskaper sammen med fordelene hos de essensielle oljene - en komplett miks for den ultimate hud- og hårpleien, der totrinnsmetoden hjelper huden med å tilgodegjøre seg Arganoljen maksimalt.
Trinn 1:
Essensiell olje i et forberedende serum for å rense, åpne opp porene og forberede huden for cremepleie.
Trinn 2:
Arganoljen i krem, balm eller kun 100 % ren olje - høyt innhold av Vitamin E som sammen med den essensielle oljen gjenfukter og behandler huden for et langt og holdbart resultat.
Argantreet
Argantreet (Argania Spinosa) vokser i søndre Marokko på et område som strekker seg fra Safi i nord til Saharas grense i sør. Hovedområdet omfatter de sydøstre delene fra Essaouira til Soussletten. Arganskogen dekker ca 800 000 hektar og inneholder mer enn 2 millioner trær. I dette storslåtte tørre og karrige landskapet trives treet utmerket, og det vokser ofte på fjell.
Argantreet er medlem i familien Sapotaceae, der også smørtreet inngår, og er meget motstandsdyktig mot de tørre og ufruktbare forutsetningene i området. Det tåler temperaturer på mellom 3 og 50 C og vokser på opptil 1 500 meters høyde vendt mot sør.
Røttene strekker seg over et stort område og går svært dypt. De kan finne vann mer enn 30 meter under bakken, noe som gjør at de overlever tørkeperiodene som kan vare i flere måneder i strekk hvert år.
Treet kan bli 8-10 meter høyt og ligner oliventreet i formen. Det har en lang levetid, og det er ikke uvanlig at de lever i 150-200 år. Visse eksemplar har blitt 250 år gamle.
Løvene er små og mørkegrønne og vokser på grener som kan være spisse lengst ut. Vanligvis er treet grønt året rundt, men kan iblant miste løvene i lange tørkeperioder. På treet vokser det små, ovale, grønngule frukter som blir brune når de modnes. De har et hardt skall og på innsiden er det tre mandellignende kjerner. Det tar lang tid for fruktene å modnes - 2 år. Barken på trestammen er veldig spesiell. Den kalles ormskinn på grunn av sin overflate .
Tradisjonell bruk
Argantreet er først og fremst kjent for sin olje, som benyttes av berbiske kvinner til å pleie hud, hår og negler. Den inngår i hundretalls ulike skjønnhetsoppskrifter. Oljen utvinnes vanligvis manuelt fra fruktene med tradisjonelle metoder. Når nøtten er tatt løs fra fruktkjøttet, knekkes den for hånd for å komme til kjernen. Kjernene kaldpresses så for å få fram oljen. Det er kvinner som utfører arbeidet med å ferdigstille oljen, og de er også ansvarlige for å høste fruktene. Om oljen skal brukes i matlaging, ristes kjernene før de kaldpresses. Dette ekstratrinnet i prosessen gir oljen en lett duft av hasselnøtt. I allmennhet bruker folket på landsbygda alle deler av Argantreet til forskjellige behov:
· frukten, for å utvinne olje
· fruktskallene som brensel til bål
· oljekaken, et biprodukt ved oljefremstilling, som dyrefôr
· løvene, spises fra trærne av geiter
· trevirket, som byggematerialer eller ved
Arganskogen - av sosioøkonomisk betydning
Arganskogen spiller en viktig sosioøkonomisk rolle i disse regionene. Skogen eies av staten og har en spesifikk juridisk status med omfattende brukerrettigheter reservert for lokalbefolkningen: rett til å høste frukt, rett til å samle ved til personlig bruk og rett til fri gjennomferdsel. Samtidig må retten til dyrking godkjennes og den er avgiftsbelagt. Dessuten må hver landsby sørge for at trærne holdes i god stand. Det er viktig å huske at det marokkanske Argantreet fungerer som forsørging for mer enn 3 millioner mennesker.
Innbyggerne i Arganskogen får noe tilbake både av å bruke de ulike delene av treet (frukter, løv, virke) for eget behov og av det arbeid med tilhørende inntekter som henger sammen med eksploateringen av skogen.
Utviklingen av dyrket mark under trærne har ført til at eksploateringen er blitt mer lukrativ - iblant på bekostning av selve trærne. Samtidig har det medført at lokalbefolkningen har fått tilgang til mer næringsrik mat og inntektene har økt.
Det påstås at eksploateringen av Arganskogen skaper 20 millioner arbeidsdager per år, noe som gjør at menneskene kan fortsette å bo på landet og at flukten fra landsbygda begrenses.
Et skjørt økosystem
Dessverre er Arganskogen ømtålig, delvis på grunn av sine tilganger, men også på grunn av forandringer i landlivet og klimaet. Jord som brukes for mye, jorderosjon og ørkenens utbredelse er noen av truslene mot denne unike arven. Den naturlige økningen av befolkningen fører til at stadig flere samler trevirke, som benyttes både som byggematerialer og som ved.
På slettene øker mengden land som brukes i til jordbruk og i sammenheng med dette, snauhogst av busker og installasjon av kunstvanningssystem, noe som fører til at vannreservene i jorda tørker ut og at jorden får et stadig høyere saltinnhold. Klimaet, som alltid er tøft i dette området, sammen med erosjon, gjør jorden enda mer ufruktbar.
Det er derfor av høy prioritet å gjennomføre tiltak som bevarer og fornyer Arganskogen - like mye fra økologisk synsvinkel (for å bevare dette siste hinderet mot ørkenspredningen) som fra et økonomisk perspektiv (for å beholde inntektskildem for lokalbefolkningen). I 1998 ga UNESCO problemet oppmerksomhet og klassifiserte den marokkanske Arganskogen som et biosfærereservat.
Et biosfærereservat må oppfylle tre hovedoppgaver som er kompletterende og samvirkende: naturpleie, utvikling og logistikk.
Tiltak for å fremme bevaringen av Arganskogen
Behovet for å beskytte Arganskogen har fått oppmerksomhet både av lokale myndigheter og på internasjonalt nivå. Mange initiativ er blitt tatt for å hjelpe til å bevare og utvikle Arganskogen og å forhindre at den trekker seg tilbake. Det er skapt mange kooperativ i den hensikt å redde Arganskogen.
Kooperativene består av og drives utelukkende av kvinner. Det gir kvinnene en ekstra inntektskilde og derigjennom styrkes deres sosiale status. Foruten å fremstille olje har disse kooperativene følgende mål:
o å fokusere på kvinner på beste mulige måte, å høste frukten og samtidig respektere Arganskogen
o å delta i nyplanting av Arganskogen - hver kvinne påtar seg å plante ti Argantrær per år
o å organisere og overvåke program for å lese og skrive
Fair trade og varig utvikling er de fremste drivkraftene for disse initiativene.
|